Selskapet Mepex Consult AS utarbeidet i mars 2012 en prosjektrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet med tittelen «Vurdering av behov for nye krav til miljøsanering av kasserte kjøretøy». Bak rapporten ligger et omfattende arbeid, i hovedsak basert på undersøkelser av et utvalg kasserte kjøretøyer. Verken Autoretur eller bilprodusentene var blitt involvert i undersøkelsene. Et hovedfunn i undersøkelsen er at det i bilene finnes kretskort som inneholder bly. Likeledes finnes det bromerte flammehemmere i setetrekk/-skum og andre tekstiler i enkelte asiatisk produserte modeller. Rapporten antyder at en mulig måte å håndtere dette på er å montere ut kretskort og setetrekk/ -skum før kjøretøyene mates inn i shredderen.

Etter en gjennomgang av Mepex-rapporten uttalte Klif at det kunne være grunnlag for å vurdere kravene til miljøsanering på nytt, men at man måtte innhente mer kunnskap før det kunne trekkes noen konklusjon. Pr i dag er det ikke påvist at utslippene fra fragmenterings-verkene ligger over grenseverdiene som er satt. Hovedspørsmålet er om man oppnår en bedre utslippssituasjon hvis man foretar en manuell utmontering før fragmentering (manuell metode) eller om den industrielle metoden totalt sett likevel er best. Autoretur har etter rapporten engasjert konsulentselskapet COWI for å skaffe mer informasjon om fordeler og ulemper ved de forskjellige saneringsmetodene.

Cowis rapport

For å få en best mulig evaluering, har Autoretur engasjert konsulentselskapet COWI som har ferdigstilt en rapport. I dag skjer saneringen av setetrekk og bly fra kretskort gjennom behandlingen i shredder. Rapporten gir derfor først og fremst en oversikt resultatet av en slik behandling. En viktig erkjennelse ligger i at det bare er i snitt mellom 15 og 20 % av det som mates inn i et fragmenteringsverk som utgjøres av kasserte kjøretøy. Det resterende har også innhold av miljøgifter.

Last ned COWI-rapporten og les mer om tungmetaller, kretskort og bromerte flammehemmere.

Bromerte flammehemmere og fluff

De senere årene har man diskutert utsortering av bilseter for å minske strømmen av bromerte flammehemmere som går til fragmentering.  COWI-rapporten 2013 tar opp et viktig poeng vedrørende faren for dårligere arbeidsmiljø og økt diffus spredning av bromerte flammehemmere ved skjæring i materiell på mottaksstasjonene. Det er bare i noen biler man finner slike trekk, uten at man på forhånd lett kan se hvilke som inneholder de aktuelle stoffene, og hvilke som ikke gjør det. Denne problemstillingen er ikke behandlet.  

COWI-rapporten sier videre at ”utsortering av enkelte komponenter før fragmentering trolig ikke vil føre til at fluffen blir fri for problematiske stoffer totalt sett. Derimot kan det ligge et betydelig potensial for sortering av fluff med hensyn til økt utvinning av metaller og utskillelse av plastfraksjoner og fiber. Dette vil kunne medføre økt gjenvinningsgrad og utsortering av materialer med høyt innhold av miljøgifter, som PVC med ftalater og plast med bromerte flammehemmere”.

Gjennom å rette fokus på bedre etterbehandling og økt gjenvinning fra fluffen, har vi bedre kontroll på gjenvinningsprosessen og mindre utslipp av miljøgifter. Dette er vesentlige argumenter ved vurdering av nye krav til miljøsanering av kasserte kjøretøy.

Manuelt uttak av kretskort og setetrekk – liten effekt

Et uttak av kretskort og setetrekk før fragmentering, har derfor begrenset effekt på de samlede utslipp. Det kan være mer effektivt å eventuelt forbedre prosessene i fragmenteringsverket enn å foreta et manuelt uttak fra kjøretøyene. En slik effektivisering tvinger seg nå uansett frem i forbindelse med de forhøyede gjenvinningskrav som kommer fra 2015.

En manuell behandling ville bli svært kostbar. I Mepexrapporten er nettokostnaden anslått til kr 300 pr bil, dvs ca kr 35 mill pr år. Det er absolutt et spørsmål om den teoretiske fordelen man eventuelt kunne oppnå kan forsvare ressursbruken. En moderne bil har ca 50 – 100 kretskort plassert rundt i hele bilen, og i praksis ville mange av disse ikke kunne nås manuelt og må derfor bli ivaretatt i fragmenteringsprosessen. Dessuten er bruken av bly i biler faset ut. Forekomsten man finner i dagens kasserte kjøretøyer er altså et problem som nokså raskt vil gå over av seg selv når de eldre årsklassene vrakes.

Unngå særnorske regler

Et annet aspekt er at et eventuelt pålegg om uttak av bestemte gjenstander før fragmentering, vil representere en særnorsk regulering. Gjenvinningsindustrien blir stadig mer internasjonal og de forskjellige fraksjonene fra fragmenteringsverk blir i økende grad handelsvare over landegrensene. Da er det viktig med mest mulig likt regelverk over hele Europa. I tillegg vil det være uheldig om myndighetene utformer sine krav som pålegg om hvordan en gjenvinningsprosess skal utføres i stedet for, som hittil, stort sett begrenser seg til å sette grenseverdier til utslipp. Detaljstyring når det gjelder fremgangsmåter vil kunne stanse utviklingen av nye industrielle metoder og gjøre investeringer i norske fragmenteringsverk uinteressante. Det ville i alle fall være uheldig for miljøet.


På denne bakgrunn går Autoretur klart i mot pålegg om manuell utmontering av kretskort og setetrekk i kasserte kjøretøyer.