Autoretur med samarbeidspartnere jobber kontinuerlig for å øke graden av gjenvinningen ved behandling av vrakede biler. Teknologien som benyttes for å miljøsanere og fragmentere vrakede biler er stadig under utvikling. Det samme gjelder materialbruken i produksjonen av nye biler. Det skjer også endringer i forskjellige lovverk. I dag er det felles europeiske krav til håndtering av bilvrak i henhold til EUs ELV-direktiv. Kravet er at 85 prosent av bilens vekt skal gjenvinnes, noe som i seg selv et høyt krav. Fra år 2015 skjerpes kravet til 95 prosent, fortsatt slik at bare 10 prosent kan energi-gjenvinnes

I dag er det felles europeiske krav til håndtering av bilvrak i henhold til EUs ELV-direktiv. Kravet er at 85 prosent av bilens vekt skal gjenvinnes, noe som i seg selv et høyt krav. Fra år 2015 skjerpes kravet til 95 prosent, fortsatt slik at bare 10 prosent kan energi-gjenvinnes.

Vi har oppnådd 93,8 prosent gjenvinningsgrad

Dette svært gode resultatet er en følge av konstant produkt -og teknologiutvikling både hos bilfabrikantene og, ikke minst, hos den norske gjenvinningsbransjen. Våre gode samarbeidspartnere Norsk Gjenvinning Metall AS og Bilgjenvinning AS gjør sammen med biloppsamlere/bilhuggere en svært viktig jobb i å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøyer.

I løpet av de siste seks årene har vi sett en svært positiv utvikling når det gjelder graden av gjenvinning. Tall fra Toll- og avgiftsdirektoratet viser at det i 2012 ble vraket 121.609 kjøretøy. Med dagens behandling av bilvrak oppnådde Autoretur AS en gjenvinningsgrad i år 2012 på 93,8 prosent. I hovedsak er dette gjenvinning av metall, og med et innhold på cirka 750 kg per bilvrak spares miljøet for belastninger knyttet til produksjon av store mengder metall. I tillegg går bilvrak også til ombruk av deler, samt energigjenvinning. De resterende 6,2 prosentene er restavfall som ikke kan gjenvinnes og går til deponi.

Omvendte bilfabrikker kontra «post shredder» teknologi – look to Europe!

På kontinentet har også andre løsninger vært forsøkt, blant annet såkalte «omvendte bilfabrikker» der komponenter fra vrakede kjøretøyer fjernes før disse går i shredderen. Dette har man senere gått bort fra. Ikke bare fordi en slik demonteringsmetode var svært ressurskrevende, men først og fremst fordi de nye post-shredder løsningene viser vel så gode sluttresultater i graden av gjenvinning.  Det finnes allerede i dag post-shredder anlegg i Europa som oppfyller de nye kravene til 95 prosent gjenvinning, som blir innført i år 2015.

Les mer om post-shredder teknologien og VW-Sicons anlegg.

Vi tar vårt samfunnsansvar på alvor

Autoretur har siden den 1. januar 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur AS er norske bilimportørers svar på at næringslivet selv har ansvaret for de produktene de sender ut på markedet, i hele produktets levetid, også etter at det er blitt avfall. Autoretur AS drives på non-profit basis for å sikre at ikke kommersielle og økonomiske hensyn kommer i veien for målet om innsamling og gjenvinning av utrangerte biler, til bransjens og miljøets beste. Ansvarlig gjenvinning er en viktig del av det å ta vare på naturressursene, redusere CO2-utslippene og minske avfallshåndteringen. Ved å samle inn og gjenvinne kasserte kjøretøy hindrer vi at mennesker og natur eksponeres for farlige miljøgifter og vi sparer miljøet for store belastninger knyttet til uttak og produksjon av nye råvarer.

Unngå særnorske regler

Autoretur med samarbeidspartnere er meget opptatt av at det ikke blir innført særnorske regler for gjenvinning av vrakede og utrangerte kjøretøyer. Det er et ubestridelig faktum at gjenvinningsbransjen i stadig økende grad er internasjonal. Handel med fraksjoner under gjenvinning vil sannsynligvis i økende grad krysse grensene innen EØS-området.

Autoretur ønsker også å gjenta vår oppfordring om at myndighetenes regler bør konsentreres om å sette krav til resultatet av gjenvinningen – ikke til hvordan resultatet skal oppnås. I Europa har industrien over tiår hatt anledning til å teste ut ulike metoder for å nå målene til gjenvinningsgrad. Denne utviklingen av sofistikerte metode pågår kontinuerlig. Dersom regelverket skal bestemme hvordan gjenvinningen skal foregå, vil utviklingen stoppe. Det har vi simpelthen ikke råd til, sett fra et miljøperspektiv.