I 2014 gikk 68 prosent av restfraksjonen fra gjenvinning av kjøretøy til energigjenvinning. I 2015 ble prosentandelen redusert til 47 prosent.
I 2016 gikk bare 12,5 prosent til deponi eller energigjenvinning. Tallene kan skyldes plastgjenvinning.

Den store reduksjonen kan skyldes at vi nå sorterer bedre – og mer av materialene i restfraksjonen. For eksempel kan plast, glass og fraksjoner fra aske etter forbrenning av restfraksjoner i dag brukes til noe nytt.
Autoreturs gjenvinningsresultater i 2015 og 2016 kan til en viss grad tilskrives gjenvinning av plast, sier Autoreturs tallknuser, Harald Damhaug.

Noe av forklaringen
Mer og mer av plastmaterialene i kasserte biler får nytt liv: Hagemøbler, nye bildeler, plastkrukker, hageredskap, plastpaller, kurver, rør, søppelposer.
Men til tross for at plast-fraksjonen blir mer og mer utnyttet som råvare i stedet for at den energigjenvinnes er det utfordringer.
Selv om plast bare utgjør cirka ti prosent av et kjøretøys vekt, er cirka 50 prosent av materialvolumet i en bil forskjellige plasttyper. Det antas at innen 2020* vil andelen plastmaterialer i biler øke med 75 prosent*. Denne plastutfordringen er Autoretur-nettverket allerede i gang med å løse. Men det er et stykke frem.
De gode nyhetene først. Flere og flere finfragmenteringsverk bygges ut med flyt-synk-anlegg for sortering av plastfragmenter. For eksempel er Stena Recyclings anlegg i Halmstad komplementert med «plast-separering».

LES MER: Autoreturs Miljørapport 2016

Plast inn – råvarer ut
I flyt-synkanlegget hos Stena i Halmstad tas det ut noen få typer plast av de cirka 40 plasttypene som finnes i et kjøretøy. Materialene sorteres i typer og selges videre som plastråstoff. Den grå eller sorte plasten som er endeproduktet etter at kjøretøyet er gjenvunnet, brukes til en rekke nye produkter som søppelsekker, plastkasser, kurver, støyskjerm, blomsterpotter og hagemøbler, forteller produksjon- & teknisk sjef Snorre Kolseth i Stena Recycling AS.
– Plasten mikses i Galloo’s anlegg for gjenvunnet plast, så vi klarer derfor ikke å sette nøyaktig hvor mange prosent av produktene som kommer direkte fra bilgjenvinning, sier han.
Likevel, ørsmå plastbiter blir nå sortert og brukt som ny råvare.

Blir nye ting
Sabina Ricevuto er R&D prosjektleder hos H.J.Hansen Genvindingsindustri A/S i Odense (Danmark), Hun forteller at fra deres bilgjenvinning er det primært PP (Polypropen) og PE (polyethylene) som går til gjenvinning av nye plastprodukter.
– De grå og sorte plastkomponentene fra plastgjenvinning, kan bli alt fra stolper til hagemøbler. Jeg vet at Galloo i Belgia og Frankrike har leverte plast tilbake til bilindustrien. Det samme har MBA i England også gjort, sier Ricevuto. – De vi leverer bilplast til, leverer plastpellets til bilindustrien, produksjon av plastpaller, regnvannsbeholdere og hageredskap.

Ikke til føde
Mye gjenvunnet plast brukes altså til diverse sorte og grå plastprodukter, som ikke er i forbundet med føde. Gjenvunnet plast fra kjøretøy blir aldri brukt til produkter som skal inneholde mat eller drikke: Renheten i den gjenvunnede plasten er ikke god nok, forteller hun.

Plast-marked på vei
Selv om den velsmurte og moderne bedriften Hellik-Teigen etablerte Norges første fragmenteringsanlegg allerede i 1977, ser daglig leder Ring Tore Teigen og markedsjef Bjørn Rabo hos Hellik Teigen AS på Hokksund utfordringene med plastgjenvinning fra kasserte kjøretøy.
– Hvis vi kunne kjøpt en maskin som sorterer hvit og svart plast, kunne vi gjort jobben her på anlegget. Men de maskinene finnes ikke ennå. Man får ikke en maskin til å se forskjell på plast og gummi … hvis de sorteringsmaskinene eksisterer, koster de alt for mye: Det er ikke økonomi i plast ennå. Men vi vet at mange jobber med problematikken, sier Teigen.

LES MER: Autoreturs miljøregnskap 2016

Mettet marked
– Plast i kjøretøy er ekstremt sammensatt, tilføyer Bjørn Rabo. Hellik-Teigen har sett på muligheten for å sortere plasttyper og gjøre butikk av det. Konklusjonen er at plastmarkedet er mettet og at plasten burde gå til materialgjenvinning.
Han forteller at gjenvinningsselskapet ARN i Nederland har investert kraftig
i plastgjenvinningsmaskineri.
– Der er det kjørt inn en mengde subsidier. Anlegget kommer neppe til å tjene penger uten den støtten. Foreløpig er det økonomisk svært krevende å sortere plast, sier Robe.

Gjør tester
Robe forteller at Hellik-Teigen gjør fysiske tester for å få nøyaktige tall fra kjøretøyfraksjonene.
– Vi sender en ren kjøretøyfraksjon til Stenas anlegg i Sverige for å se akkurat hva vi sitter igjen med av materiale når bilen er gjennom anlegget deres. Dette gjør vi fordi fraksjonene som kommer ut fra et så stort anlegg ikke representerer bilen som ble sendt inn, sier han.
Svaret på testen kan også si noe om plastmengden i restfraksjonen.

LES MER: Ti år med bilgjenvinning, resultatene

Plast er mye forskjellig
En bil inneholder mange typer plast. Noen plasttyper er relativt lett å gjenvinne, andre er mer energikrevende og gjenvinnes sjeldnere. Her er noen av plasttypene vi finner i bilene våre:

• PP (polypropen) er mest bruk i bilindustrien både til deler utvendig og under panseret. Noen eksempler er hjulbuer/innerskjermer, bunnplate, motor komponenter, støtfanger, luftkanaler, hattehyller, deksler i bagasjerommet. Gjenvunnet PP brukes også til dreneringsrør, sekker/big bags, tepper, matbokser, kompostbinger.

• PS (polystyrene) kan brukes i forskjellige applikasjoner. På bil brukes de til felgkapsler og skiltplaterammer. Andre bruksområder er møbler føtter, kabeltromler og tynne ekstruderte plater som formes i bokser, innerskuffer osv.
• ABS (acrylonitrile butadiene styrene) brukes blant annet på støvsugere og møbeldeler.

• HDPE (polyeten med høy tetthet) brukes i blomster-potter, «nett» for avgrensing av plan, avfallsbeholdere, fl asker for eksempel sjampo/motorolje (ikke for drikke).

• PP,PS,ABS of HDPE kan alle benyttes i kompositt-materiale av tre/plast.

• PVC (Polyvinylklorid) brukes i fundament på skilt/veisperringer og arbeidsmatter
(avlastingsmatter).

• PET (Polyetylentereftalat) brukes mye i tepper.

Fakta
• 97 prosent av materialet i kasserte kjøretøyer ble brukt på nytt eller gjenvunnet som
materialer eller energi
• 79 prosent av kasserte kjøretøy (140 000 tonn) ble gjenvunnet til nye materialer i 2016 – metaller utgjør den klart største fraksjonen.
• Ytterligere knappe 6 prosent (10 200 tonn) gikk til ombruk. Dette består hovedsakelig av bildeler demontert før og på biloppsamlingsplasser og væsker avtappet på biloppsamlingsplasser.
• 12 prosent av avfallet (22.000 tonn) gikk til energigjenvinning. Dette var hovedsakelig kjemikalier fra biloppsamlingsplasser og brennbare fraksjoner fra såkalt fluff (restavfall fra metallkvernene som bla. Består av plast, lim, setestoff og tekstilfibre) sortert ut
på fragmenteringsanlegg.

Kilder:
Stena Recyling
* http://www.plasticsindustry.org/sites/plastics.dev/files/2016-03256-SPI-PMW-Auto-Recycle-web.pdf
https://www.qualitylogoproducts.com/lib/different-types-of-plastic.htm
https://plastics-car.com/FAQs/Recycling.html
https://www.recycleyourplastics.org/consumers/kids-recycling/plastics-can-become/
https://corporate.ford.com/microsites/sustainability-report-2014-15/environment-products-materials-choosing-recycled.html