Selv om nesten hele bilen blir gjenvunnet i Autoretursystemet, blir det noe materiale igjen.

Mer enn 95 prosent av materialene i norske kjøretøy gjenvinnes. Det vil si at nesten hele bilen blir til noe nytt. Gamle materialer blir til nye råvarer – som igjen blir til nye ting.

«Fluff»
Likevel, det blir igjen en liten prosentandel materialer. De få prosentene restmateriale, kalles fluff på fagspråk. Denne restfraksjonen utgjør ofte de få prosentene av materialene i kjøretøyet som ikke lar seg gjenvinne. Restfraksjonen som ikke kan materialgjenvinnes blir energigjenvunnet og asken, såkalt inert masse (ikke brennbart), blir sendt til deponering eller blir brukt til veiunderlag, fyllmasse, tilslag til mager betong, konstruksjonsmateriale og så videre.

Henter mer fra fluffen
Men stadig oftere er restfraksjonen verdifullt materiale. I fremtiden vil man kunne hente ut mer og mer gjenvinnbart materiale fra fluffen. Noen fragmenteringsverk velger allerede i dag å beholde verdifullt materiale i restfraksjonen for å gjenvinne mikroskopiske biter materiale som for eksempel plast, tekstilfiber, glass, lim og metall. Harald A. Damhaug, som er konsulent i Albaran AS, forklarer.
– Det største bidraget til at vi klarer gjenvinningskravet fra myndighetene er at hovedoperatørene har blitt flinkere til å sortere ut fraksjoner som plast og glass fra fluffen.
– Mer og mer blir finsortert i såkalte «postshredderanlegg» og gjenvunnet til råvare som blir nye produkter, sier han.

 

Nye metoder
Gjenvinningsbransjen er i dag en høyteknologisk bransje som stadig finner nye, kreative metoder for å gjenvinne, eller gjenbruke mer av restmaterialene fra kjøretøyene. Damhaug nevner et eksempel som har spilt en rolle for Autoreturs gode gjenvinningsresultater.

– I Tyskland og Sverige, der mye av fluffen bearbeides, er de flinke til å ta ut materialer fra asken.
Det tas også ut ikke-miljøfarlige fraksjoner av asken. Det kan man bruke til noe som kalles backfilling. I Rühr-området er det mange kullgruver som er tomme for kull. Materiale fra fluff, backfilling, kan man bruke til å fylle igjen gruvene slik at de kommer tilbake til opprinnelige tilstand.
Målet for gjenvinningen av kjøretøy er å få redusert energigjenvinning og deponering mest mulig. Det er mye bedre å få ut materialene sortert ut slik at de kan bli ny råvare.

Veien videre gjennom fluff
Vi ser en utvikling hos de store gjenvinningsselskapene. De investerer store penger i å finsortere restfraksjonen – fluffen.
Noen stor gjenvinningsverk lar allerede mye verdifull råvare bli igjen i restfraksjonen slik at de kan skille de mikroskopiske bitene fra hverandre. Dette skjer gjerne i såkalte synk-flyt anlegg: Fluffen sendes inn i et væskebad. Egenvekten gjør at de forskjellige materialene skilles lagvis i væsken. Dermed kan de sorteres ut. Det er til og med mulig å skille ulike typer mikroskopiske plastfragmenter med denne metoden.
I praksis betyr det at mikroskopiske plastbiter av for eksempel PP-plast, kan tas ut av restfraksjonen og smeltes om til PE-pellets som blir til nye råvarer – for eksempel de sorte rørene som fører overvannet ut av huset ditt.


Fakta:

FLUFF: Restfraksjon fra fragmenteringsverk. Kan bestå av tekstilfiber, glass, lim, diverse plasttyper, metaller, jord, sand. De siste årene har materialgjenvinningen av fluff økt kraftig.

I 2014 fikk 68% av fluffen til energigjenvinning
I 2015 gikk 47% av fluffen til energigjenvinning
I 2016 gikk 53% av fluffen til energigjenvinning

I 2014 ble 0% av fluffen materialgjenvunnet
I 2015 ble 35% av fluffen materialgjenvunnet
I 2016 ble 35% av fluffen til materialgjenvunnet

I 2014 gikk 32% av fluffen til deponi
I 2015 gikk 17% av fluffen til deponi
I 2016 gikk 12% av fluffen til deponi