Slik har vrakpanten slått ut på innsamlingen av utrangerte kjøretøy gjennom årenes løp.
I 2017 fyller Autoretur AS ti år. I ti år har vi på vegne av bilprodusentene samlet inn og sendt kasserte kjøretøy til gjenvinning. Da Autoretur ble etablert og fikk konsesjonen til å samle inn bilvrak, ble det samlet inn cirka 100.000 utrangerte kjøretøy i Norge per år. Jevnt og trutt har vi bygget ut nettverket vårt og blitt mer effektive. De siste årene er det samlet inn cirka 140.000 vrakbiler hvert eneste år i Norge.
Totalt 1,2 millioner biler er samlet inn og sendt til gjenvinning siden starten av Autoretur AS i 2007!
Vrakpanten
Ordningen med pant på kasserte biler ble innført i 1978 for å få bort gamle, rustne biler som sto rundt omkring. Ordningen sikrer at man kan levere kjøretøyet til en godkjent biloppsamler og få den forsvarlig behandlet. Summen man fikk for å levere inn bilen var uendret i mange år. I 1996 bestemte man seg for å gjøre noe drastisk. Panten ble økt til 6.000 kroner. Resultatet var tidenes opprydding i den norske bilparken. 240.000 kjøretøy ble levert inn og forsvarlig tatt hånd om i løpet av 1996.
Men deretter gikk vrakpanten tilbake til normalmodus: Den forble 1.500 kroner til 2012 og antallet innsamlede biler holdt seg stabilt.
Stabilt i mange år
I årene 1999 til 2010 ble rundt 100.000 norske vrakbiler samlet inn per år. I 2012-2013 hever myndighetene vrakpanten, først til 2.000 kroner så til 2.500 kroner og fra 1. januar 2013 til 3.000 kroner.
Det ga umiddelbar effekt. Fra januar til august 2013 blir det vraket 17.000 flere biler sammenlignet med året før.
Flater ut – nedgang
Fra 2013 til i dag har vrakpanten ligget flatt på 3.000 kroner per kjøretøy. I samme periode har antallet vrakbiler gått ned gradvis. Det tyder på at vrakpanten ikke lenger oppfattes som fristende nok.
I toppåret 2013 ble 150.000 biler levert inn. I 2014, 144.385 kjøretøy. Året etter, i 2015, ble det levert inn enda færre vrakbiler: 135.801. l 2016 ble det levert inn 139.660 kjøretøy til gjenvinning.
Denne gjennomgangen av den historiske vrakpantsummen sett i sammenheng med antallet innleverte kjøretøy, tyder på at en større økonomisk gulrot er det som skal til for å øke innsamlingen av gamle kjøretøy i Norge.
Miljø og trafikksikkerhet
Vrakpantordningen har siden den startet bidratt til høy innsamlingsgrad. Det er slik at gamle biler slipper ut vesentlig mer CO2 og NOx enn nye biler. En utskiftning av bilparken er derfor viktig for å senke nasjonale og lokale utslipp. Vrakpanten har vært – og er et vellykket virkemiddel for å fornye bilparken i Norge – og dermed få ned utslippene.
Fornying av bilparken er ikke bare viktig av miljøhensyn.
Gamle biler mangler det brede spekteret av sikkerhetsanordninger. De siste årenes teknologiske utvikling har gitt bilene sikkerhetsputer, kjøresikkerhetssystemer, måle- og varslingssystemer som ikke eksisterte før. Det svenske forsikringsselskapet Folksam har gjort en beregning på at man reduserer dødeligheten i nye biler med 90 prosent i forhold til gamle biler ved kollisjon.
Alder
Mer enn 600.000 biler i Norge er eldre enn gjennomsnittet i Europa. I Norge er gjennomsnittsalderen på bilene 10,5 år og kjøretøyene har en gjennomsnittlig levealder på over 19 år. I hele Europa er gjennomsnittsalderen på biler 8,3 år og kjøretøyene har en levealder på cirka 14 år.
Hvis vi fornyer den eldste delen av bilparken, kan det gi utslippskutt på 500.000 tonn CO2. Det vil si at utslipp fra privatbilismen i Norge blir redusert med tilnærmet 10 prosent.
Vrakpanten bør økes
Det er myndighetene i Norge som til enhver tid fastsetter vrakpanten. Autoretur mener at vrakpanten er et godt virkemiddel for å å få skiftet ut bilparken med mer miljøvennlige og sikrere kjøretøy. Det ser vi tydelig i denne gjennomgang av de historiske tallene. Autoretur anbefaler derfor at vrakpanten økes permanent til 5.000 kroner for å få et raskere skifte til sikrere og mer miljøvennlige biler.
Kilder:
SSB statistikker over vrakede biler/vrakpant
Skatteetaten
Autoretur miljørapporter
