Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
Alle biloppsamlere sertifiseres

Gjennom et omfattende kompetanseprogram blir alle biloppsamlere innen Norges Biloppsamleres Forening rustet for å takle fremtidens kjøretøy, forteller styreleder Tor Alm i Norges Biloppsamlers Forening (NBF)

En rekke formelle krav stilles til norske biloppsamlere og til biloppsamlingsplassene som er tilknyttet Autoreturs nettverk i Norge. Først og fremst er de alle underlagt sine respektive fylkesmenns miljøvernavdelinger og deres kontrollordninger. Fylkesmannen er statens forlengede arm ute i distriktene og skal etterprøve om biloppsamlerne følger «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall» (avfallsforskriften). Formålet med forskriften er «å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall».

Omfattende miljøsanering
Fylkesmannen har jevnlig kontroller i Autoretursystemet, hos de cirka 140 biloppsamlingsplassene over hele landet. Fylkesmannens miljøvernavdelinger går gjennom en rekke punkter for å sikre at håndteringen av kasserte biler foregår etter forskriftene. Ved et typisk besøk fra Fylkesmannen sjekkes for eksempel om miljøsaneringen av farlig avfall fra de kasserte bilene gjøres korrekt. Det sjekkes om farlige væsker blir tappet og lagret riktig og sikkert – uten lekkasjer. Det sjekkes om det er noen lekkasjer i håndteringssystemet. Forurenses omgivelsene? Forsøples området; slippes det ut forurenset vann? Fungerer avløpsinstallasjoner og oljeutskillere? Har oppsamlingsplassen (bedriften) et tilfredsstillende avviksbehandlingssystem? Har bedriften gjort en
miljørisikovurdering og lagt en plan i tilfelle noe går galt? Oppsamlingsbedriftene må bestå de omfattende kravene i lovverket for å beholde konsesjonen for å gjenvinne kjøretøyene.

LES OGSÅ: Alle biloppsamlere er underlagt tilsynsordning fra Fylkesmannen

Fremtidens utfordringer
For å sikre at alle biloppsamlingsplassene profesjonaliseres og tilpasser seg fylkesmannens krav, driver altså bransjen kontinuerlig kompetanseheving. Men de siste årenes teknologiutvikling, spesielt med tanke på fremdriftsbatterier, høyenergibatteriene i el- og hybridbiler, skaper utfordringer.

LES MER HER

I 2017 ble det registrert 158.650 nye personbiler, det tredje største salgsåret i historien. 33.080 av bilene var nullutslippsbiler, det vil si kjøretøy med høyenergibatterier som om noen år skal kasseres og gjenvinnes. Per 1. januar 2018 var det cirka 150.000 elbiler på norske veier. De skal også kasseres og gjenvinnes om noen år. Foreløpig er det ikke store volumer kasserte kjøretøy med høyenergibatterier. Men det er noen. Blant annet såkalte forsikringsbiler, skadede biler som biloppsamlere kjøper av forsikringsselskapene for å gjenvinne eller plukke og selge deler. I denne gruppen er det en del kjøretøy med farlige høyenergibatterier som krever spesialkompetanse av biloppsamlerne og andre som er involvert.

– Det er ca 145 konsesjoner for kassering og gjenvinning i dette landet. 70 er medlemmer hos oss. Vi regner med at vi får alle dem gjennom sertifiseringen – at ingen av våre bedrifter faller fra. NBF er bekymret for nivåhevingen hos dem som står utenfor NBF.
Tor Alm, Styreleder i Norges Biloppsamleres Forening

Bransjen oppdaterer seg
Styreleder Tor Alm i Norges Biloppsamlers Forening som organiserer cirka 70 av landets rundt 140 biloppsamlere, forteller at de arbeider med omfattende kompetanseheving og –systemer. Landsmøtet i i Norges Biloppsamlers Forening (NBF) har vedtatt en sertifiseringsordning for å heve kompetansenivået i hele bransjen, sier Alm.

– Det er kravene til konsesjonen/Fylkesmannen som setter standarden.
Hadde alle fulgt kravene hadde det ikke vært behov for denne sertifiseringen. NBF har holdt på med dette i ti år. Da jeg begynte, satte jeg som krav at vi skal løfte dette her. Tor Alm regner med at fylkesmennenes kontroller blir mindre dramatiske etter at biloppsamlerne sertifiseres gjennom NBF.
– De siste årene har det vært litt for mye avvik hos enkelte bedrifter. For å få slutt på alle avvikene de siste årene, har vi tatt tak i dette og løfter hele standarden i hele bransjen. Vi gjør dette også for å få bort de useriøse aktørene i bransjen. Vi har hjulpet useriøse ut av bransjen – vi bruker jo penger på å løfte bransjen opp, ikke trekke den ned. Det er ca 145 konsesjoner for kassering og gjenvinning i dette landet. 70 er medlemmer hos oss. Vi regner med at vi får alle dem gjennom sertifiseringen – at ingen av våre bedrifter faller fra. NBF er bekymret for nivåhevingen hos dem som står utenfor NBF.

ISO-modell
– Vi brukte et eksternt firma for å lage bransjesertifiseringen. ISO-sertifisering var utgangspunktet. Men det er ganske mange små og mellomstore bedrifter. De to aktuelle ISO-standardene ble derfor for komplisert. Det er vanskelig å rettferdiggjøre overfor små bedrifter at de må ha en stilling som tar seg av kontrollfunksjoner rundt ISO-sertifisering. Vi måtte derfor tilpasse dette til en sertifisering som passer bedre til denne bransjen. Også for de store medlemsbedriftene som allerede har ISO, sier Alm, som opplyser at 12 av 70 medlemsbedrifter har ISO-sertifisering allerede.

På to år skal NBF kjøre gjennom en bransjesertifisering for de gjenstående bedriftene. Opplegget er planlagt å være ferdig 1. januar 2020.
– Bedriftslederen kan selv gjennomføre dette, men bedriftene kan selvsagt leie inn ekstern hjelp for å nå kravene i sertifiseringen, sier Alm.
Alm legger til: – Det er ikke umulig at myndighetene etterhvert setter et sertifiseringskrav, en minimumsstandard som blir et formelt krav for bedrifter i vår bransje, sier han.

E-læring
De 8-900 ansatte i NBFs medlemsbedrifter skal gjennom opplæring knyttet til sertifiseringen, forteller Tor Alm. – Vi knytter oss til et e-læringsprogram som gjør at alle medarbeidere innen noen år skal ha gått gjennom tre-fire minimumskurs hver. Alt fra grunnleggende demontering til håndtering av kjølevæske, sikkerhetsregler, demontering av elbil – vi utvider det til også å gjelde diagnostisering av kjøretøy med høyenergibatterier, sier Alm.

– Når bilbergerne i dag møter et havarert kjøretøy, er et termometer det eneste de har med seg. Det viktige er jo at de har litt mer kunnskap enn de har i dag. Om høyenergibatterier, om transport av biler med slike batterier, om brann og så videre. Det er viktig at de rette personene, med riktig kompetanse blir sendt ut for å hente disse kjøretøyene. E-læringssystemet skal kontinuerlig oppdateres ettersom teknologien utvikler og forander seg, sier Alm.

Flere
artikler