Det har EU bestemt. I Norge er det selskapet Autoretur AS og deres nettverk av biloppsamlere som gjør denne jobben på vegne av bilprodusentene.

Bilimportørene tar produsentansvaret alvorlig gjennom forskriftsmessig gjenvinning. Dette skjer gjennom selskapet Autoretur AS. Og det skjer non-profit og med høy grad av suksess. De siste årene har gjenvinningstallene vært godt over myndighetenes krav til gjenvinning.

Da ELV (det felleseuropeiske direktivet om ansvaret for kjøretøy gjennom hele dets levetid) ble innført, fikk alle bilprodusentene ansvaret for materialene i kjøretøyet gjennom hele dets levetid. I praksis betød det at produsentene måtte sørge for forsvarlig og forskriftsmessig produksjon og til slutt gjenvinning av kjøretøyene.

Hovedmål i avfallspolitikken 
Norges forpliktelser overfor EU (og ELV) defineres i de overordnede prinsippene for norsk miljø- og klimapolitikk.

Norsk avfallspolitikk skal gi lavere vekst i avfallsmengdene enn i økonomien. Det vil si at utviklingen i generert mengde avfall skal være lavere enn den økonomiske veksten. Denne målsetningen er ennå ikke oppnådd.

Vi skal sørge for at mer avfall gjenvinnes og at mindre energigjenvinnes.
Politikken definerer også forsvarlig håndtering av farlig avfall. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.
Samtidig skal mengden farlig avfall som genereres reduseres innen 2020 sammenholdt med 2005-nivå.

GJENVINNES: Materialene fra norske, kasserte biler, blir gjenvunnet. Hoveddelen av materialene brukes som råvare til nye ting. Aluminium fra norske vrakbiler blir blant annet til sykkelstativer.

Høyenergibatterier
Batterier fra elbiler, hybrider og plug-in-hybrider er en kommende utfordring som også ligger under produsentansvaret. Autoretur og Bilimportørenes Landsforening (BIL) har allerede tatt tak i utfordringene rundt gjenvinning av høyenergibatterier fra denne type kjøretøy.

I 2017 ble selskapet Batteriretur Høyenergi AS etablert i samarbeid med Batteriretur AS for å sørge for forsvarlig og forskriftsmessig håndtering av fremdriftsbatterier. Les mer om dette her.

Eget system i Norge
I stedet for å ha mange innsamlingssystemer så ble Autoretur AS et felles system for innsamling og gjenvinning av kjøretøy i Norge for alle bilmerker/bilimportører. Dette skiller seg fra hvordan produsentansvaret blir håndtert i andre land. I Sverige, for eksempel, har hver enkelt importør selv avtaler med gjenvinningsoperatører i markedet.
Autoretur bygde også et rapporteringssystem for all innsamling av kasserte kjøretøy, Autostat. Dette datasystemet ble ryggraden i suksessen til norsk gjenvinning av vrakbiler.

LES MER: BILEN DIN BLIR NYE TING


Non-profit
For å sikre at ikkekommersielle og økonomiske hensyn kommer i veien for målet om innsamling og gjenvinning av utrangerte biler, er derfor Autoretur AS et selskap som drives på non-profit-basis. Det vil si at Autoretur ikke kan dele ut eventuelle overskudd til eierne. Autoretur AS skal drifte et system for innsamling og gjenvinning av kasserte kjøretøy – så rimelig som mulig for norske bileiere.

Satsing på farlig avfall
Kjemikalier er et annet satsingsområde. Norge har ambisiøse målsettinger for kjemikaliepolitikken. Vi bygger politikken på føre-var-prinsippet. Formålet vårt er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og samtidig begrense bruken av de mest skadelige stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse.

I 2006 ble EU-forskriften REACH innført. REACH (Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals) skal sørge for å oppnå bedre beskyttelse av helse og miljø. Forskriften slår fullt inn i Norge i 2018 etter en elleve år lang implementeringsperiode.

Vellykket
Autoretur-systemet har vært vellykket. Det vil si at svært få biler i Norge ikke blir samlet inn for miljøsanering før de blir til nye materialer til nye ting. Totalt ble 143.664 biler kassert i 2017. Det er en liten oppgang fra 2016 da det ble samlet inn 142.280 kjøretøy i Norge.
I 2017 oppnådde Autoretur et gjenvinningsresultat på 97,2 prosent, over det som er myndighetenes krav (95 prosent). Samt at materialgjenvinningskravet på 85 prosent også ble nådd: I 2017 økte materialgjenvinningen til 86,1 prosent.

Energigjenvinning, det vil si å brenne restfraksjoner og utnytte varmen som ny energi, har gått ned. I 2016 var energigjenvinningen på 14,4
prosent, i 2016 ble 12,5 prosent av de kasserte kjøretøy energigjenvunnet. Mens andelen energigjenvinning er i 2017 redusert til 11 prosent.

Et felles arbeid
– For at vi skal nå disse målene, er det viktig å fremheve innsatsen fra våre samarbeidspartnere, hovedoperatørene Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS, sier Direktør i Autoretur AS, Erik Andresen.
– Uten deres bidrag for å utvikle nye metoder for å gjenvinne enda mer av materialene i kasserte kjøretøy, ville vi ikke kommet i mål, sier Andresen.