10. juli 2018 stemte EU-komiteén ENVI (the Committee on Environment, Public Health and Food Safety) for å starte arbeidet med å sette krav til gjenvinning av plast.

 

Det legges opp til en strategi for å forbedre økonomien og kvaliteten på plastgjenvinning, for å forhindre plastforsøpling, for å øke investeringene og innovasjonen i plastverdikjeden og øke markedsetterspørselen etter gjenvunnet plast.

EU ser for seg at all emballasje i 2030 skal være gjenvunnet eller gjenbrukbar.

Selv om dette i første omgang handler om plastemballasje og ennå ikke direkte handler om produsentansvaret, skriver EU i plastrapporten at bilindustrien er berørt: Byggebransjen, bilindustrien, møbelindustrien og elektronikkindustrien er også store forbrukere av plast for ulike bruksområder og en betydelig kilde til avfallsplast som kan resirkuleres. Manglende informasjon om mulige forekomster av problematiske kjemikalier (f.eks. flammehemmere), kan være en betydelig barriere for å gjenvinne en større prosentandel.

I arbeidet med samspillet mellom kjemikalier, avfall og produktpolitikk, foreslår Kommisjonen å fremskynde arbeidet med å identifisere mulige metoder for å lette sporbarheten av kjemikalier i resirkulerte strømmer. Det er ment å forenkle behandlingen eller fjerning av disse stoffene i resirkuleringsprosessen, og dermed sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og miljø.

Mye plast i kasserte biler

Våre gamle kjøretøy består hovedsakelig av plast og metall. Metaller er de mest verdifulle delene i bilene og utgjør størstedelen av vekten i vrakbiler.

Plast utgjør rundt ti prosent av et kjøretøys totalvekt, og består av mange forskjellige plasttyper. Det antas at innen 2020 vil andelen plastmaterialer i biler øke.*

Økningen skyldes behov for å få ned vekten på kjøretøyene. Mye av den nye plasten i kjøretøyene vil være gjenvinnbar eller allerede gjenvunnet plast – bruken av gjenvinnbar plast er i dag satsingsområde for mange bilprodusenter**.

Men plast er en utfordring for planeten. Heldigvis er Autoretur-nettverket godt i gang med å løse plastutfordringen gjennom flere prosjekter.

LES OGSÅ: Slik blir bilglass til isolasjon

Bedre sortering
Flere og flere finfragmenteringsverk bygges ut med flyt-synk-anlegg for sortering av plast- og finfragmenter. Det vil si at mikrofragmenter av plast kan sorteres, vaskes og brukes som ny råvare. Noen steder testes det også å ta ut store plastkomponenter, som dashbord, deksler og så videre – før de kvernes og gjenvinnes til ny råvare.

Teknologien  utvikles gjennom konstant innovasjon for å oppnå enda bedre gjenvinninsgresultater. Man er idag I  stand til å skille ut mikropartikler som metaller og forskjellige plastrester fra restavfallet som tidligere ble energigjenvunnet eller gikk til deponi.

Moderne finfragmenteringsverk, sorterer også plasttypene, slik at de også blir nytt råstoff.

Dette arbeidet på mikroskopisk nivå bidrar til enda høyere gjenvinningsgrad for norske, kasserte kjøretøy som igjen betyr en mer miljøvennlig håndtering av bilens livssyklus. Minst mulig går til forbrenning eller deponi, mest mulig blir til nye råvarer.

LES MER OM INNOVASJON

Mangler et godt marked
Plastgjenvinning er en kompleks affære: En bil inneholder opp til 40 forskjellige plasttyper som må sorteres og det er kostnadskrevende å drive innovasjon for bedre gjenvinning. Det er takket være innovasjon hos Autoreturs hovedoperatører at gjenvinning av norsk vrakbiler blir gjort med god margin til myndighetenes krav.

Samarbeidspartnerne Bilgjenvinning AS, Norsk Gjenvinning Metall AS og Bilretur AS utfører og prøver en rekke innovative gjenvinnings-tiltak, for å gjenvinne enda mer av materialene fra kasserte biler. Noen av disse «eksperimentene» blir faste rutiner, andre blir forkastet. Felles for prosjektene er viljen til innovasjon og et ønske om å gjenvinne mest mulig av bilens materialer. Bra for miljøet – og for gjenvinningsresultet.

Det er likevel et stykke frem: I dag eksisterer det ikke et godt europeisk marked for gjenvunnet plast fra kasserte biler. Dette vil nå EU arbeide for å utvikle.

LES MER: Autoreturs Miljørapport 2016

 

Kilder:

*IHS Markit