Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
Gjenvinning av kasserte kjøretøy. Restmassene brukes fornuftig

Teknologisk utvikling, innovasjon i gjenvinning og kreative løsninger, gjør at vi vi bruker mer og mer av materialene i kasserte biler.

Når kasserte biler gjenvinnes blir det alltid noen rester igjen etter fragmenteringsverkprosessene. Vi kaller disse restene for fluff*.
Noen av disse restfraksjonene kan ikke energigjenvinnes og går gjerne til deponi. Deponi vil si at restmassene lagres. De siste årene har andelen restfraksjon til deponi gått betydelig ned, mens andelen restfraksjon til energigjenvinning har gått opp.

En utfordring i endring
Å få utnyttet materialene i restfraksjonen/fluffen er med på å gjøre det totale gjenvinningsregnskapet enda bedre. Bra for miljøet, bra for alle. Ved å energigjenvinne mer av fluffen får vi ut et positivt energiregnskap, men restavfallet fra energigjenvinning er en utfordring. Asken, eller inert masse** som blir igjen etter energigjenvinningen har tidligere vært en utfordring. Nå er det mye som tyder på at dette materialet kan utnyttes fornuftig.

Hva er inert masse?
Asken etter energigjenvinning kan gå innenfor definisjonen inert masse. Inert masse er avfall som ikke er kjemisk eller biologisk reaktivt, altså masser som ikke vil dekomponere. For eksempel sand, betong, grus, stein og andre ikke-organiske materialer. Det er også krav til forurensingsgraden i massene for at den ikke skal gå under definisjonen farlig avfall. Inert masse kan bare inneholde en liten mengde karbonforbindelser for at den skal kunne brukes om igjen.

Inert masse kan gjenbrukes til en hel rekke fornuftige produkter. Hovedsakelig brukes den i dag som utfyllingsmasse. Men den har likevel mange flere bruksområder: Veiunderlag, tilsetningsstoff i betong og konstruksjonsmateriale. Slik kan altså restmaterialet fra gjenvinning av kasserte biler i dag få et nytt liv som en fornuftig ressurs. I stedet for å legges på vent i deponi og enda mer av bilens materialer blir gjenvunnet.

Fakta:

I 2014 fikk 68% av fluffen til energigjenvinning
I 2015 gikk 47% av fluffen til energigjenvinning
I 2016 gikk 53% av fluffen til energigjenvinning

I 2014 ble 0% av fluffen materialgjenvunnet
I 2015 ble 35% av fluffen materialgjenvunnet
I 2016 ble 35% av fluffen til materialgjenvunnet

I 2014 gikk 32% av fluffen til deponi
I 2015 gikk 17% av fluffen til deponi
I 2016 gikk 12% av fluffen til deponi

 

*Fluff: Restfraksjon fra fragmenteringsverk. Kan bestå av tekstilfiber, glass, lim, diverse plasttyper, metaller, jord, sand. De siste årene har materialgjenvinningen av fluff økt kraftig.
**Inert masse: Ikke-organisk, ikke giftig avfallsstoff etter for eksempel energigjenvinning

Flere
artikler