Autoreturs nettverk av biloppsamlere fortsetter å levere gjenvinningstall godt over myndighetens krav, og materialgjenvinningen øker.

Fra 2015 ble kravet til gjenvinningsgrad(*) for kasserte kjøretøy økt fra 85 til 95 prosent. Allerede i det første året med de nye kravene, klarte Autoreturs nettverk kravene. I 2016 oppnådde retussystemet en gjenvinningsgrad på 97,7 prosent og materialgjenvinning på 85,2 prosent.
I 2017, det tredje året med nye krav, klarte nettverket en gjenvinningsgrad på 97,2 prosent og en materialgjenvinning på 86,1 prosent. Sistnevnte er en oppgang fra 2016. Da myndighetenes krav økte fra 85 prosent gjenvinning til 95 prosent fra og med 2015, måtte Autoretur og de tre hovedoperatørene, Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilgjenvinning AS og Bilretur AS bli flinkere til å gjenvinne enda mer materiale fra 80% til 85%.
Et av de største bidraget til at nettverket klarer gjenvinningskravet fra myndighetene, er at hovedoperatørene har klart og etablert nye metoder å gjenvinne fraksjoner som plast og glass fra fluffen(***). Et annet bidrag til de positive tallene er at man har klart å sortere ut mer ikke-magnetisk metall og at ombruk fra og med 2016 også regnes inn som gjenvinning.

Detaljene teller
Gjenvinningsbransjen utvikler hele tiden bedre sorteringsmaskiner og bedre fragmenterings- anlegg som henter ut enda flere fraksjoner fra kasserte kjøretøy. Dette skjer hovedsakelig på mikronivå, i det som tidligere var restavfallet (fluffen***). Tradisjonelt har mye av fluffen gått til energigjenvinning. Nå blir det mer og mer vanlig å hente ut noe av de omtrent 39 plast- og plastpolymértypene(****) som finnes i et kjøretøy. Fluffen kan kjøres gjennom fragmenteringsverk med flyt-synk-anlegg der for eksempel PP (Polypropylene) kan skilles fra PU (Polyuretan). Når plasttypene er sortert, kan de selges som nytt materiale – som igjen blir nye ting.

Det skjer også innovasjon i bransjen på sortering av metallrester fra fluffen. Denne kontinuerlige innovasjonen og utviklingen av gjenvinningsmetoder er en viktig del av kontrakten mellom Myndighetene, Autoretur og hovedoperatørene.

Tallene
Materialgjenvinning** (inkludert ombruk) økte fra 72,9 prosent i 2014 til 85,2 prosent i 2015. I 2016 endte materialgjenvinningen på 85,2 prosent. I 2017 økte materialgjenvinningen til hele 86,1 prosent. Energigjenvinning, det vil si å brenne restfraksjoner og utnytte varmen som ny energi, har gått ned. I 2015 var energigjenvinningen på 14,4 prosent, i 2016 ble 12,5 prosent av de kasserte kjøretøy energigjenvunnet. Mens andelen energigjenvinning er i 2017 redusert til 11 prosent.

Et felles arbeid
– For at vi skal nå disse målene, er det viktig å fremheve innsatsen fra våre samarbeids- partnere, hovedoperatørene Norsk Gjenvinning Metall AS, Bilretur AS og Bilgjenvinning AS, sier direktør i Autoretur AS, Erik Andresen. – Uten deres bidrag for å utvikle nye metoder for å gjenvinne enda mer av materialene i kasserte kjøretøy, ville vi ikke kommet i mål, sier Andresen.

Totalt ble 143.664 biler kassert i 2017. Det er en liten oppgang fra 2016 da det ble kassert 142.280 kjøretøy i Norge.

Fra starten, da Autoretur i 2007 fikk konsesjon til å samle inn kasserte kjøretøy i Norge, til i dag, er det vraket nesten 1,4 millioner kjøretøy i Norge. De 1,4 millionene utgjør 95,6 prosent av de kasserte kjøretøyene i landet i denne perioden. Det vil si 1,4 millioner biler som er samlet inn, miljøsanert og materialene i dem gjenvunnet.

Tallene i tonn:
I hele 2017 ble det gjenvunnet 180 511 tonn kjøretøy. Av dette ble 145 939 tonn materialgjenvunnet.
9 552 tonn gikk til ombruk. Og 19 876 tonn ble energigjenvunnet. Kun 2,8 prosent gikk til deponi. Det gikk totalt 143 664 kjøretøy gjennom Autoreturs systemer i 2017.

*Gjenvinningsgraden = Prosentandel av bilens vekt som gjenvinnes. Et EU-direktiv, ELV, setter kravene
**Materialgjenvinning = Materialer som for eksempel blir smeltet om og brukt til noe nytt + ombruk, gjenbruk av deler.
***Fluff = Det siste reststoffet i gjenvinningsprosessen
****Kilde: IHS Markit/The Plastics Industry Trade Association