Søk
Close this search box.
Søk
Close this search box.
Metallgjenvinning sparer samfunnet for 95% energi

Ved å benytte skrapmetall som råstoff i produksjon av nytt metall, sparer samfunnet 95 prosent energi sammenlignet med produksjon basert på jomfruelig materiale.
Statistisk Sentralbyrå har beregnet at det årlig oppstår 1.1 mill tonn metallskrap og om lag 800.000 tonn gjenvinnes. Av dette er 700.000 tonn jern og stål.

I fjor gikk det 145.080 vrakbiler gjennom Autoreturs gjenvinningssystem. Hele 177.500 tonn kjøretøy ble gjenvunnet i 2015. Metall utgjør ca 70 – 75 prosent av en bil, det vil si at omlag 130.000 tonn metall fra norske biler ble gjenvunnet i fjor.

Mesteparten av metallet fra disse bilene ble sortert i Norge av Autoreturs hovedoperatører og solgt videre som råmateriale.


Klimanytte

Klimanytten ved gjenvinning av for eksempel stål, regnes til mellom 1 og 1,3 tonn CO₂ per tonn hos gjenvinningsstasjonene i Sverige. Det er sammenlignbare tall med bilgjenvinningstallene i Norge.
Gjenvinning av 800.000 tonn jern og stål tilsvarer dermed en klimanytte på 920.000 tonn CO₂.
Det betyr at hvis vi samler og gjenvinner ett prosentpoeng mer metall, sparer vi samfunnet for over 1.000 tonn CO₂.

Når vi gjenvinner skrapmetall, gir det vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller. Den samlede besparelsen tilsvarer drøye 850 GWh energi, det samme som energiforbruket for nærmere 42.000 norske husholdninger.
Det er svært miljønyttig å gjenvinne metall, kontra å utvinne nytt og vi bør derfor se på tiltak som kan øke innsamlingsgraden ytterligere.

Steel reinforcement cage

Mange bruksområder

Mange norske aktører bruker gjenvunnet metall fra kasserte kjøretøy, og handelen med metall i verdensmarkedet er omfattende. Omtrent tolv prosent av metallet som gjenvinnes på kloden stammer fra bilvrak.
Gjenvunnet metall fra kasserte biler har mange bruksområder. Tyrkia er store på produksjon av armeringsnett fra gjenvunnet metall. 95 prosent av tyrkisk armering kommer i fra skrapjern. I Norge benyttes mye metall til å lage kumgods, rørdeler med mer. I Kina lages det mye spunt og kumgods.
Andre metaller, som for eksempel kobber og kobbergranulat, benyttes til alt fra nytt kobber til næringsmidler. Aluminium smeltes om til nye aluminiumsprodukter som hjulkapsler, sykler, staver og mye mer.
Det er også viktig å nevne edle metaller er mangelvare i verden og gjenvinnes til nye produkter innenfor for eksempel elektronikkindustrien.


Urenheter en utfordring

Foruten miljøbesparelsen ved å gjenvinne metall kan det være vanskelig å si hva det koster i kroner å øre og gjenvinne brukt metall. Det avhenger helt om hvor mye forurensing det er i metallet. Jernbaneskinner i rent metall koster for eksempel mindre enn et bilvrak som inneholder mange urenheter og krever mer bearbeiding.

Men metaller som stål er blant materialene som kan resirkuleres hyppig uten at det mister kvalitet eller styrke. Utfordringen er å sikre at det er rent nok. Urenheter i metallet vil svekke både styrke og kvalitet.


Andre fordeler

Fordelene med å gjenvinne metall er åpenbare. Vi sparer energi, senker luft- og vannforurensing, reduserer utslipp og tar vare på naturressurser ved å utnytte materialene maksimalt i sin levetid.
Verdien av den mangefasetterte, nasjonale gjenvinnings-industrien, alle arbeidsplassene og verdiene den representerer, skal heller ikke underslås i denne sammenheng.

Kilder:
• «Climate Benefits of Material Recycling» (University of Gävle, 2015)

• «Fakta om gjenvinningsindustrien i Norge» (Norsk Industri, 2013)

• «Klimanytte av gjenvinning» (Norsk Industri, 2007)

• «Climate Benefits of Material Recycling» (Nordic Council of Ministers, 2015)

Flere
artikler